Just one more week please..

I kveld gjorde jeg noe jeg har lovd mannen min at jeg ikke skal gjøre igjen - ringt en spåtjeneste. Hva er det egentlig med meg og nysgjerrigheten på det overnaturlige? Jeg eier ikke et snev av tålmodighet i kroppen. Resultatet av spåingen fikk meg, tro det eller ei til å gråte.

 

Jeg spurte om damen kunne spå meg angående familie og barn, og det første hun spurte om var om jeg allerede var gravid. Slemme meg lot selvfølgelig som om jeg ikke visste noe om det (hihi), men hun var rask til å si at i sommer ville jeg føde en liten gutt(!!!) Hjelpe meg som jeg fikk sjokk.. Det er jo umulig for lege å se noe kjønn så tidlig. Neste uke blir jeg 3 måneder gravid og da er det fortsatt ikke mulig å se om det er gutt eller jente. Derfor kom det som et stort sjokk at spådamen var så bestemt på at det var en liten gutt som kom. Jeg ble helt skjelven og gråt som en idiot. Hormonell sa du? Hva er det?

 

Etterpå sitter jeg nå da selvfølgelig oppe og finnes ikke trøtt i det hele tatt. Alt jeg klarer å tenke på nå er hvor mye jeg gleder meg til den varme sommeren, og hvor enda mer herlig livet vårt vil bli. Jeg makter nesten ikke å vente.

 

Nå er jo sjansene store for at spådamen tar feil da, men litt rørende er det uansett. Selv har jeg alltid følt at jeg kommer til å få en jente første gang. Vi får bare vente å se.

 

Tror dere på klarsynte?


RSS 2.0
hits