Just one more week please..

I kveld gjorde jeg noe jeg har lovd mannen min at jeg ikke skal gjre igjen - ringt en sptjeneste. Hva er det egentlig med meg og nysgjerrigheten p det overnaturlige? Jeg eier ikke et snev av tlmodighet i kroppen. Resultatet av spingen fikk meg, tro det eller ei til grte.

Jeg spurte om damen kunne sp meg angende familie og barn, og det frste hun spurte om var om jeg allerede var gravid. Slemme meg lot selvflgelig som om jeg ikke visste noe om det (hihi), men hun var rask til si at i sommer ville jeg fde en liten gutt(!!!) Hjelpe meg som jeg fikk sjokk.. Det er jo umulig for lege se noe kjnn s tidlig. Neste uke blir jeg 3 mneder gravid og da er det fortsatt ikke mulig se om det er gutt eller jente. Derfor kom det som et stort sjokk at spdamen var s bestemt p at det var en liten gutt som kom. Jeg ble helt skjelven og grt som en idiot. Hormonell sa du? Hva er det?

Etterp sitter jeg n da selvflgelig oppe og finnes ikke trtt i det hele tatt. Alt jeg klarer tenke p n er hvor mye jeg gleder meg til den varme sommeren, og hvor enda mer herlig livet vrt vil bli. Jeg makter nesten ikke vente.

N er jo sjansene store for at spdamen tar feil da, men litt rrende er det uansett. Selv har jeg alltid flt at jeg kommer til f en jente frste gang. Vi fr bare vente se.

Tror dere p klarsynte?


Jeg vil bare ha litt hjelp

Tusen hjertlig takk for alle koselige gratulasjoner. Alt gr forelbig fortsatt bare bra med graviditeten, men det har blitt veldig tungt p grunn av andre omstendigheter. Jeg fler at jeg m f ut bde tanker og litt flelser her p bloggen fordi jeg fler meg s usikker p situasjonen.

For tre dager siden ble min kjre bestefar sendt p sykehus for hjerteinfarkt. For meg som alltid har vrt en skikkelig bestefarjente, s er dette utrolig tungt og har kommet som et sjokk og fles litt som et slag i ansiktet. Heldigvis gr alt veldig bra med ham og legene sier at han sannsynligvis kommer hjem igjen i mellomjula. Ikke nok med at jeg synes dette er forferdelig vanskelig fordye, s har jeg ogs p en mte automatisk ftt ansvaret for holde min utrolig triste bestemor med selskap til han kommer hjem. Dette er en oppgave som jeg vet jeg absolutt ikke skulle klage over, fordi jeg elsker henne over alt i hele verden, men jeg synes det er s utrolig dumt at det er jeg som har ftt ansvaret. Det ligger p skuldrene mine og jeg klarer ikke slappe av. N som jeg ikke gr p anti depressiva, prver holde meg positiv gjennom graviditeten og m klare meg uten sttte fra mannen min p grunn av arbeid, s fler jeg at jeg knekker sammen snart. Alt fles ti ganger s tungt og jeg klarer ikke ta vare p meg selv nr jeg gir all min energi og oppmerksomhet til bestemor.

Jeg prvde sprre andre familiemedlemmer om hjelp, men det virker ikke som de helt forstr hvorfor jeg ikke "klarer" det. Det er s vondt at de tror alt er s enkelt for meg nr det absolutt ikke er det. Hvordan skal jeg klare ta vare p bestemor nr jeg strever snn med gjre det som er best for meg selv?

Etter en rlig og vondt tlfsamtale med mamma, s ser det ut til at bde hun og de andre er oppgitte og sinte p meg. Noe som gjr hele situasjonen ekstra vanskelig for meg. Det verste de kan gjre n er angripe meg for vre svak. For det vet jeg at jeg er nemlig. Det er derfor jeg spr om hjelp. Slik at jeg kan bli sterk igjen til barnet mitt kommer.





Store forandringer i vente

Siden sist gang jeg blogget har det skjedd veldig mye. Jeg har blitt gravid og er da blitt ndt til brtt slutte med anti depressiva. N har jeg gtt en uke uten og jeg fler allerede at livet er vanskeligere enn fr. Forhpentligvis er dette bare symptomer p grunn av den brutalte slutten p medisin. Heldivis fler jeg mer enn nok gang at denne graviditeten skal g bra, og at det ikke blir noen spontanabort denne gang. Jeg er 4 uker gravid n, s bde jeg og mannen min krysser bde fingrer og tr p at vi klarer oss gjennom dette i to mneder til. Da er vi "sikre".

I tillegg til at jeg deler mine tanker om grnderlivet og kone, s nsker jeg sterkt at dette ogs kan bli en fremtidig mammablogg. Jeg nsker meg et lite barn mer enn noe annet i hele verden. Om jeg klarer dette, s blir det den desidert beste etterjulsgaven jeg noen gang har ftt.

Grunnen til at jeg mtte slutte med anti depressiva med en gang var fordi legen informerte meg om at det absolutt ikke var ideelt for barnet. Det kom selvflgelig som et slag i ansiktet siden jeg ikke fler at jeg fungerer normalt uten medisinen. Det ble p en mte som velge mellom min egen helse og barnets, og da valgte jeg jo selvflgelig sistnevnte. Med psykologsamataler to ganger i uken, forstelsesfulle mennesker og positiv energi rundt meg, s m jeg nesten bare satse p at dette skal g bra. Kanskje hjelper det blogge om tankene og flelsene mine igjen ogs.

Jeg har hrt uttallige mange skrekkhistorier om det slutte momentant, men sannsynligvis er det en god del flere mdre som har kommet seg gjennom dette helt fint (ser dere hvor positiv jeg prver vre?)

Jeg skal virkelig begynne blogge mye oftere fremover, s jeg hper at jeg fortsatt har noen koselige lesere igjen. Legg gjerne igjen en kommentar slik at jeg kan flge bloggen din (i tilfelle jeg ikke gjr det fra fr).


Hjemmekos med ny spisestue

Den siste tiden har vrt veldig slitsom. Jeg har ftt henvendelser fra mange forskjellige steder p grunn av Femelle, men jeg er livredd for ta gale valg, og kanskje bli lurt selv. Jeg har n etter mye frem og tilbake endelig bestemt meg og jeg kan med sikkerhet si at bde magen, hodet OG hjertet er enig i beslutningen. Kommer selvflgelig til fortelle mer om dette ved en senere anledning, men akkurat n mtte jeg bare f skrevet ned "svart p hvitt" at jeg har kommet til en avgjrelse.

Jeg har vrt en effektiv husfrue ogs de siste dagene. Fant en lekker spisestue p finn.no, som vi kjpte for en rimelig penge og det ser fantastisk ut. N ser hjemmet vrt endelig litt mer voksent og mblert ut. Med nytt spisebord mtte jeg selvflgelig ogs ha ny lper, fine lysholdere og nye gardiner. Jeg har storkost meg i mitt oppdaterte hjem denne helgen.

Femelle har forresten ftt seg en helt ny skribent, nemlig Kristin. Hennes frste artikkel kan du lese her. Jeg likte artikkelen veldig godt og fant ut at jeg flte meg hundre prosent sikker p at Magnus er den rette for meg.


Feeling great!

A few days ago I actually managed to block myself out of my own blog at reidunbeate.com. Because of that "tragedy" I've decided to move in here on blogg.no. So far I'm really enjoying it. Something else you might notice is the language. I'm only writing in english now. Not just to become better at it, but also so that people all over the world can understand what I'm writing.

I also want to inform you readers about my depression. It's getting a lot better now and I'm feeling happier than ever. I've fallen totally head over heels in love with my husband - again, and we're doing great! Our economic situation is unfortunately still screwed, but we are really trying hard to fix things. I don't know where we would be without the help from our loving family.

Shifting to a more positive subject, the weather is sunny, I have stretched out my hair and I'm gonna go buy some dinner for tonight. I'm in the mood for some chicken.

Tip of the day: Check out Privileged at Sidereel.com.


RSS 2.0
hits